Isola Solar AS

"Verden venter ikke på Norge," skriver Steffen Syvertsen, konsernsjef i Agder Energi AS i kveld. IEA har akkurat publisert sin årlige rapport om fornybar energi, og minner om at et land som Kina leder an i utviklingen mot 2030, og om fem år vil de produsere omkring #halvparten av all fornybar kraft i verden. Her hjemme diskuterer vi fortsatt #regulativer og bygningsloven, krangler om vindmøller, og konsesjoner til storskala kraftproduksjon står på vent fordi deler av strømnettet ikke har vært oppgradert siden "Dynastiet" hadde premiere på NRK. Vi vet også en ting til: Enten må vi kjøpe dyr strøm fra #kontinentet om tre år, eller så må vi begynne å produsere mer selv. For behovet øker, og industrien trenger mer #kraft hvis vi skal beholde den - og i tillegg kunne gi innovasjon og forretningsvekst noen gode vilkår. Produksjon av ny solkraft vil tredobles frem mot 2030, og står for 80% av all #ekspansjon innen fornybar energi i årene som kommer, er IEA sin prognose.

"De fleste bryr seg ikke så mye om solcelleanlegg." Vår CEO Anders møtte seg selv i døra da en kollega i bransjen minnet ham om realitetene.

Firehjulstrekk. Dual Engine. Baugpropell. Motorvarmer. Turbo. #TwinEngine Det er mange oppfinnelser som gir oss #optimaliserende fortrinn ved en presumptivt lik innretning. Ordene over er alle motorrelaterte, mest for å gi deg en parallell, en metafor. Det finnes nemlig også et konsept som gir solceller en tilsvarende boost, som ikke alle solcelleanlegg har. Isola Solar har satset på denne typen, og sammen med forskningsmiljøer har vi utviklet bifacialsystemet. Solcellepaneler som også får innstråling fra baksiden. De kalles #bifacial fordi panelene har to "ansikter". De er tosidige, og utnytter solens gjenskinn fra flater med høy refleksjon. For en generasjon siden var kanskje ikke turbo allemannseie. I dag er det temmelig normalt å ha en turbomotor. Slik er det også med solceller på flate tak. Turboløsningene står for tur. Det er stort sett den "tradisjonelle" varianten som er blitt levert, kanskje mest fordi det har vært selgers marked. Kompetansen har ikke vært allemannseie. Slik Telenor rullet ut ISDN før bredbåndet kom, har bransjen levert systemer som har gitt en viss effekt, og markedet har vært takknemlig. Innen 2030 vil bifacial - ifølge analysebyråene - ha passert de andre som det absolutt mest energieffektive og vanligste alternativet for industrielle solcelleløsninger. Men nå skal vi ikke skrive mer. Sjekk det heller ut.

"De fleste bryr seg ikke så mye om solcelleanlegg." Vår CEO Anders møtte seg selv i døra da en kollega i bransjen minnet ham om realitetene.

HVORFOR VIL SOLKRAFT TA STORE ANDELER? Fordi det ikke koster et forsvarsbudsjett å starte opp sitt eget kraftverk. Fordi millioner av næringsbygg venter på det selvsagte. Solcellene på taket. Våre barnebarn kommer antagelig til å sette brusen i nesa når vi forteller dem at vi BETALTE et eksternt kraftselskap for strøm til lys og lading av biler. Ta deg en tur over din by med Google Earth og reflekter over all den ubenyttede plassen på toppen av alle flate tak. Solcelleanlegg på industritak vil være like vanlig som innlagt vann i 2050. I dag står fornybar energi +lavutslippstech + kjernekraft for et sted mellom 23-32% av verdens energiproduksjon. En McKinsey-rapport som fremskriver utviklingen mot 2050 bekrefter dagens prognoser, at solkraft forblir den raskest ekspanderende teknologien, og vil inneha den høyeste markedsandelen. En av de viktigste faktorene til denne utviklingen, er at når solkraft i 2050 er en moden teknologi, vil prisfallet ha utkonkurrert de andre fornybarkildene. Hvordan ser andelen fornybar vs fossilt ut i dag? Kullkraft dominerer fortsatt soleklart på rundt 37% av verdens energiproduksjon. Kull nådde rekordhøye 10 480 TWh elektrisitet produsert pr år for 2023. Totalt omregnet gir kull energi tilsvarende 44 000 TWh årlig. Men solkraft puster kullet i nakken. Når det kommer til omveltninger i samfunnet er de fleste av oss konservative og lite lystne på store endringer. Det ligger i blodet vårt. Men kraftsvitsjen kommer. Det er snart ikke en offentlig bygning igjen i Norge som har oljefyrt oppvarming, men vi - og våre foreldre - vokste opp med det. Du husker sikkert selv følelsen av å legge ei hånd på en varm radiator i gamle bygårder. I dag har varmepumper og fjernvarme overtatt. Fra 1. januar 2025 blir det endelige forbudet mot å varme opp bygg med olje også satt til å gjelde unntaket til nå: Mineralolje i landbruket og sykehus med døgnkontinuerlig pasientbehandling. I 2022 var utslippene fra oljefyring 166 000 tonn CO2. Verden rundt oss forandrer seg. Noen tror nok ikke endringene vil skje så raskt, men da må vi kanskje bare mimre litt tilbake. Tilbake til radiatorene, lærerne som triller tv-stativet inn så vi får se stafetten under vinter-OL i klasserommet. Tilbake til melkekassene av tre og klippekort besørget av ordensmann. Cherrox-støvler og blårøyken fra pappas Cortina. Til tida da alle telefoner satt fast i veggen med en ledning. Vi tror det kan være lurt å følge litt med. Vi er glade i dokumentasjon, forskning og etterprøvbare fakta. Vil du besøke en nettside som virkelig lar deg dyrke historiske tall på energimiksen, anbefaler vi Our World in Data. https://lnkd.in/d6Ma8yyu (Unntatt fra statistikken på bildet under er langtidslagret energi, som oppmagasinert vann i demninger og vassdrag, batteriparker m.m.)

ARKTIS MISTER REFLEKTERENDE OVERFLATER: Evnen is og snø har til å reflektere sol, kjent som #albedoeffekten, er avgjørende for å kjøle ned polare områder. Når de hvite overflatene forsvinner, er dette hovedgrunnen til at temperaturstigningen går dobbelt så raskt, ifølge FNs klimapanel. Vi vet mye om sol og reflektert lys, vi som jobber i Isola-konsernet. Daglig befatter vi oss med produkter som enten skal absorbere sol (som mørke takmembraner), utnytte gjenskinnet eller tekke som er laget for å avgi maksimalt med albedo; både for å holde et bygg kjølig - og også reflektere lys til baksiden av våre solcellepaneler. Forskere har også regnet på hvor mye #kjøligere store bykjerner hadde blitt dersom man hadde malt alle takene #hvite, eller satt solceller på samtlige. Kanskje kan det å dvele litt ved hvor viktig denne effekten er for jordas temperatur, gi en større innsikt i hvordan vi kan nyttiggjøre oss dette gjenskinnet for å produsere fornybar energi? Så kan vi sammen bidra til å begrense forbruket vårt, CO2-utslippene og til syvende og sist gjøre en varig innsats for klimaet.

🌎 "UTVIKLING AV FORNYBAR ENERGI MÅ GÅ MYE RASKERE". I dag publiserte International Energy Agency (IEA) rapporten World Energy Outlook 2024, sett på som en autoritet for å adressere globale trender i kraft- og energisituasjonen. Takeaways: 🌎 URO og krig i Midtøsten (med Ukraina-krigen som bakteppe) setter olje og gass på høykant, 20% av all olje fraktes gjennom Hormuz-stredet, og reserveproduksjon av råolje ventes å stige med 8 millioner fat per dag. 🌎 LNG (Naturgass) ventes å tilføre rundt 50% av eksportkapasiteten i 2025. 🌎 Fem av ti biler vil være elektriske i 2030, og øker ladebehovet 🌎 Behovet for varmepumper vil øke dramatisk når temperaturen øker 🌎 Oljeprisen kan svekkes, det kan hindre det grønne skiftet i mange land 🌎 Behovet for fossil energi øker frem mot 2030 🌎 SPEED UP: Regionale behov for action og økt fart i energi-miksen IEA-direktør Fatih Birol kommenterte rapporten i en direktesending fra Paris, miljøavtalenes hovedstad, og sa "vi kan ikke se at behovet for fossil energi vil nå et vendepunkt, men veksten vil gradvis avta og flate ut rundt 2030. Når oljeprisen kjøles ned, kan det bety dårlige nyheter for land som ønsker overgang til elektrisk, da det vil sette produsentene av fornybar energi på prøve." 🌎 Verdens energibehov vil øke med 1.8% i 2024. Behovet for fornybar energi vil øke med 11%. 🌎 NORGE: Hver ny KWh med lokalprodusert strøm vil telle. Vi rekker ikke å ekspandere nettet raskt nok for å møte nyetableringer uten å kjøpe dyr strøm fra Tyskland. Svitsjer vi ikke raskt nok i Norge, mister vi i verste fall investeringskapital og de beste gründerhodene. Vi MÅ produsere mer strøm. Se rundt deg i industriparken. Hvor mange flate tak står uten solceller? Det er ingen tvil om at hastigheten må opp på produksjon av fornybar energi. Vi trenger ikke gå lenger enn til våre egne regioner for å se at flaskehalsen ligger i strømnettet, regulativene og insentivordningene - ikke i viljen til investering. 🌎 Hva gjør vi? På tide å snakke med din representant på Stortinget, din nabo i kommunestyret eller hvorfor ikke ta en telefon til statsråden selv? Vi må løfte blikket litt, om vi ikke skal ende opp med å kjøpe dyr strøm fra kontinentet. Les den dagsferske IEA-rapporten her: https://lnkd.in/d2TC-bpu

Gjenskinnet fra snø gir den høyeste verdien. Men hva kalles effekten som gjør bifacialpaneler opptil 67% mer effektive enn monofacial?

«HVER KWh MED NY KRAFT VIL AVGJØRE.» Ordene tilhører Sverre Gotaas, direktør for Herøya Industripark, vertskap for denne ukas energiseminar Vekstkraft! arrangert av NHO - Næringslivets Hovedorganisasjon og #LO. Problemstilling: Om tre år bruker vi mer kraft enn vi produserer. Skjæringspunktet vil komme, og vi må enten importere strøm eller lage mer her hjemme. Selv om nettet bygges ut, mangler vi fortsatt lokalprodusert kraft, og på kort sikt er det det eneste som vil nytte i f.eks. region #Grenland, som huser prosessindustri med omsetning for 35 mrd og med 80% eksportpotensial. Foredragsholdere under seminaret var blant annet energiminister Terje Aasland, CEO Bjørnar Gulliksen for Isola AS-gruppen, ordfører Stina Sætre i Drangedal kommune, Ådne Naper (SV) og konserndirektør Atle Knudsen i Å Energi. 40% av energibehovet i Europa er oppvarming av hus og bygg. I Norge er vi på over 60%. Det sier seg selv at dersom vi makter å skape høy energieffektivisering for bygg, kan det påvirke kraftsituasjonen og kraftmarkedet. Vårt bidrag: #Isola tenker helhet for bygget, og med isolasjonsprodukter gir man hele huset en skalljakke for å stanse varmetapet, taket tekkes med reflekterende materiale som gir #bifacial enda høyere effekt. Med solceller på industritak har vi dessuten ingen arealproblematikk. - Vi etterlyser at regjeringen tilveiebringer flere og bedre insentiver enn dagens, sa #Isola-CEO Bjørnar Gulliksen, og ga statsråden en #påminnelse om at vi ennå ikke har nådd 1TWh av de 8TWh utbygget solkraft vi har forpliktet oss på å stå med i 2030.

«HVER KWh MED NY KRAFT VIL AVGJØRE.» Ordene tilhører Sverre Gotaas, direktør for Herøya Industripark, vertskap for denne ukas energiseminar Vekstkraft! arrangert av NHO - Næringslivets Hovedorganisasjon og #LO. Problemstilling: Om tre år bruker vi mer kraft enn vi produserer. Skjæringspunktet vil komme, og vi må enten importere strøm eller lage mer her hjemme. Selv om nettet bygges ut, mangler vi fortsatt lokalprodusert kraft, og på kort sikt er det det eneste som vil nytte i f.eks. region #Grenland, som huser prosessindustri med omsetning for 35 mrd og med 80% eksportpotensial. Foredragsholdere under seminaret var blant annet energiminister Terje Aasland, CEO Bjørnar Gulliksen for Isola AS-gruppen, ordfører Stina Sætre i Drangedal kommune, Ådne Naper (SV) og konserndirektør Atle Knudsen i Å Energi. 40% av energibehovet i Europa er oppvarming av hus og bygg. I Norge er vi på over 60%. Det sier seg selv at dersom vi makter å skape høy energieffektivisering for bygg, kan det påvirke kraftsituasjonen og kraftmarkedet. Vårt bidrag: #Isola tenker helhet for bygget, og med isolasjonsprodukter gir man hele huset en skalljakke for å stanse varmetapet, taket tekkes med reflekterende materiale som gir #bifacial enda høyere effekt. Med solceller på industritak har vi dessuten ingen arealproblematikk. - Vi etterlyser at regjeringen tilveiebringer flere og bedre insentiver enn dagens, sa #Isola-CEO Bjørnar Gulliksen, og ga statsråden en #påminnelse om at vi ennå ikke har nådd 1TWh av de 8TWh utbygget solkraft vi har forpliktet oss på å stå med i 2030.