Norges forskningsråd

Doktorgrads-utdanningene kan bli mer relevante for arbeidslivet enn de er i dag. 🧑🎓 Nasjonale forskerskoler skal styrke denne forskerutdanningen ved å øke kontakten mellom akademia og bedrifter eller offentlig sektor. Dermed blir forskerutdanningen mer konkurransedyktig og det gjør den mer relevant for arbeids- og næringsliv. Forskningsrådet har nå delt ut 112 millioner til syv nasjonale forskerskoler. Disse kommer som et tillegg til institusjonenes egne doktorgradsprogrammer, og består av faglige nettverk, spesialkurs og veiledning. Her kan du se hvilke forskerskoler som har fått finansiering 👉🏻 https://bit.ly/41SIggk Universitetet i Bergen (UiB) Universitetet i Oslo (UiO) UiT Norges arktiske universitet OsloMet – storbyuniversitetet

Den rekordraske smeltinga av isbrear over heile verda har fått FN til å slå alarm. 2025 er erklært som det internasjonale året for brebevaring. 🧊 Isbreane, som vi har mange av i Noreg, er avgjerande for å stabilisere det globale klimaet og forsyne milliardar av menneske med ferskvatn. Når isbreane trekkjer seg tilbake i arktiske strøk, aukar også klimagassutsleppa. Breane fungerer som eit lokk over gass i bakken, og når dei smeltar, lekk denne klimagassen ut i atmosfæren. 🔎 Fordi isbrear reagerer raskt på klimaendringar, fungerer dei som tydelege indikatorar på endringar i klimaet. Ved å studere isbrear kan forskarar få innsikt i korleis klimaet har endra seg over tid og føreseie framtidige endringar. Forskingsrådet har finansiert mykje relevant forsking om isbrear og dei store endringane som skjer med dei. Eitt av prosjekta er GLasigas. I prosjektet skal forkarane kartleggje metanutslepp frå isbrear som smeltar på Svalbard. Les meir om prosjektet her 👉 https://bit.ly/4j0zoL3 The University Centre in Svalbard

ABEL Technologies AS vil undersøke hvordan sykefraværet kan reduseres. De er nå i gang med den største undersøkelsen av sin art, som noensinne er gjennomført i Norge, for å finne svar. Forskningsprosjektet er finansiert av Forskningsrådet. Vi heier på bedrifter som bruker forskning og innovasjon for å øke sin konkurransekraft! ABEL Simon Laugsand #sykefravær #konkurransekraft

#disputas At forskning tas i bruk til nytte for hele samfunnet, ligger i Forskningsrådets DNA. En av hovedoppgavene våre er å bidra til at kunnskapsnivået øker både gjennom grunnforskning og mer spisset og anvendt forskning. Derfor er det ekstra hyggelig at flere av våre ansatte også personlig bidrar til mer forskning og ny kunnskap. To av disse er Kaja og Kristin som den siste tiden har gjort ferdig sin doktorgrad og disputert. 👩🏻🎓 👏🏻 Vi gratulerer Kaja Kvaale, som har forsket på hvordan kreftformer som er forbundet med tabuer kommuniseres, og Kristin Oxley som har forsket på fagfellevurderinger og panelbehandling av søknader. Kristin har fått finansiering til sin avhandling gjennom vår egen ordning for Offentlig sektor-ph.d. Les mer om ph.d.-ordningen her 👉🏻 https://bit.ly/4j5AMMH

Syver Blindheim fra «Team Pølsa» har via Spleis hittil fått inn 13 millioner kroner som skal gå til forskning på barnedemens! I tillegg er det kommet inn 1,5 millioner kroner på Vipps. For en innsats!🏆 Alle pengene skal gå til Magnar Bjørås og teamet hans på NTNU og Oslo Universitetssykehus - som nå kan satse både raskere og mer omfattende på å løse gåten rundt Syvers sjeldne sykdom (JNCL) og andre sjeldne sykdommer. 🌟 Det finnes over 7000 ulike sjeldne sykdommer og mer enn 100 av dem fører til barnedemens. Grunnforskning er helt avgjørende for å finne nye løsninger. Magnar Bjørås vant i 2021 Forskningsrådets innovasjonspris sammen med Sulalit Bandyopadhyay. Basert på grunnforskning utviklet de på kort tid en svært sensitiv koronatest som ble tatt i bruk på norske sykehus og solgt til utlandet. Så det er ingen tvil om at Bjørås og hans forskerteam er blant de aller beste!  Vi i Forskningsrådet støtter både grunnforskning og spesialisert forskning. Og vi er veldig glade for at Norge viser engasjement og får til et løft for forskningen på barnedemens! 🩷 📷 NTNU, Julie G. Solem Magnar Bjoras Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Oslo universitetssykehus #teampølsa

Vi treng større fart og auka verdiskaping frå framifrå forsking. Helsenæringa er av regjeringa utpeika som fokusområde for norsk eksport og forsking vil vere avgjerande for å styrkje den norske konkurransekrafta. Det er stor aktivitet i forskingsinstitusjonane, helsesektor og helsenæring i Noreg og stadig aukande interesse for kommersialisering. Samtidig treng vi kortare veg mellom den banebrytande forskinga og det å ta forskinga i bruk i samfunnet. Les Anne Kjersti Fahlvik, områdedirektør for Innovasjon i næringsliv og offentleg sektor i Forskingsrådet, sine tankar om vegen dit 👉 https://bit.ly/4bYPtyK

#kvinnehelse #endometriose Siden 2004 har Forskningsrådet hatt en egen forskningssatsing på kvinners helse. De siste årene har vi finansiert kvinnehelseforskning med rundt 100 millioner kroner årlig. Det har vært forsket langt mindre på kvinners helse enn menns, og derfor er det fortsatt mindre kunnskap om kvinners sykdommer, behandling og medisiner. Endometriose er en av tilstandene vi fortsatt ikke vet nok om. - Det er veldig viktig å styrke forskningen på sykdommer som i særlig grad rammer kvinner, og vi ser frem til å være med å bidra til dette arbeidet, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit. Her finner du noen av prosjektene vi har støttet om forskning på kvinnehelse 👉https://bit.ly/4iJl8Xg

Viktig dag for det kunnskapsbaserte samfunnet når statsråd Sigrun Aasland i dag la frem systemmeldingen «Sikker kunnskap i en usikker verden». Meldingen legger til rette for et forskningssystem for fremtiden. Rett på de riktige og viktige tingene og rammet inn av det geopolitiske. Viktige tema i meldingen er: ✔️ Digitalt skifte ✔️ Konkurransekraft ✔️ Kompetanse ✔️ Forskningssikkerhet ✔️ Tillit til kunnskap ✔️ Internasjonalt samarbeid Vi i Forskningsrådet ser frem til å følge opp. Mari Sundli Tveit Gunnar Bovim Benedicte Løseth

I 2025 skal vi dele ut til sammen 1,4 milliarder kroner til banebrytende forskning. Dette er 500 millioner mer enn i fjor. Dette gjør vi for: - å få fram mer nysgjerrighetsdreven og banebrytende forskning - styrke norske forskningsmiljøer - samarbeid med og bygge flere verdensledende forskningsmiljøer Nå er flere av de nye utlysningene for banebrytende forskning ute. Vi opplever rekordhøy interesse og har hatt nærmere 900 deltakere på søkerwebinar som har tatt for seg to av utlysningene. Alle de planlagte utlysningene vil åpne for søknader i løpet av våren. 📷Våre to medarbeidere Heidi Roggen og Nina Bjørk Arnfinnsdottir har de siste dagene besvart flere hundre henvendelser om utlysningene. Fikk du ikke med deg søkerwebinaret «Banebrytende forskning: nye utlysninger»? Se opptaket her👉 https://bit.ly/4kJs0FU

No handlar det om korleis energiframtida i Europa skal sjå ut! Folk treng nok energi til å ha varme hus og kunne koke kaffien sin, og høge energiprisar svekkjer no europeisk konkurransekraft. Forsking og innovasjon skal bidra til at vi lukkast med energiomstillinga for å 🔋 sikre nok energi og rett lagring 🏭 løfte ulike problem saman, frå mange ulike faglege ståstadar 🌱 utnytte europeiske styrkeområde I dag er forskingsmiljøa innan lågkarbonenergi samla hos Forskingsrådet. Det er den europeiske alliansen for energiforsking (EERA) som saman med representantar frå styresmaktene og fleire norske forskingsorganisasjonar står bak konferansen. Dei meir enn 250 organisasjonane frå over 30 land møtest for å koordinere aktivitetane sine og for å tilby verdsleiande vitskapleg ekspertise. EERA - The European Energy Research Alliance NORCE Norwegian Research Centre Universitetet i Bergen (UiB) SINTEF Energidepartementet (Norge) 📷 Kristin Guldbrandsen Frøysa Nils Røkke Benedicte Løseth Adel El Gammal Camilla Stoltenberg Henk-Jan Vink Margareth Hagen Kristin Myskja