Havforskningsinstituttet

Årets målinger viser at overlevelsen har vært svært dårlig for lodde i Barentshavet.

Kor mykje blåskjel et eigentleg berggylta? Leppefiskane kan gomle blåskjel, det veit vi. Men vi veit ikkje så mykje meir om desse matvanane – eller kor mykje skuld leppefiskar har for at blåskjel-bestandar vert beita ned. Kor store blåskjel klarar dei å ete? Har ulike leppefisk-artar ulike vanar? Tek berggylta helst dei svære blåskjela og let grøngylta ta småplukket som er til overs? For å finne svar på dette testar vi forsøksfat med blåskjelmat: – Vi har ei plate med blåskjel i forskjellige storleikar – frå 0,5 centimeter opp til om lag 3,5 centimeter. Denne har eg festa i ein videorigg som vi så har sett ut på ulike stadar på Austevoll, forklarar havforskar Marthe Marie Ruud Stendal. Slik kan ho tørrskodd sjå det uforstyrra etegildet under vasskorpa. Forsøket er også del av ein arbeidspakke i prosjektet Cascades, som NINA - Norsk institutt for naturforskning leier. Prosjektet granskar dei økologiske samanhengane mellom kyst og land – frå leppefisk-fiske til oter-diett – og menneskeleg påverknad på desse. No har ho fleire titals timar video, og difor fleire titals timar videoanalyse føre seg. Kva dataa syner er såleis ikkje klart endå, men ho kan avsløre nokre inntrykk allereie: – Eg trudde eg hadde valt skjel som var alt for store – men det hadde eg ikkje, seier Marthe og ler. – Fisk kan ete mykje blåskjel på kort tid. Og alle leppefisk-artane har forsynt seg!

Come to Norway House in Brussels to hear some of our senior scientists and research directors present the very latest in Norwegian marine research, and their perspectives on ocean management and actions.

Når vinsjene skriker og trålen trekkes om bord, er det full fart på forskningsskipene «G.O. Sars», «Johan Hjort» og «Kronprins Haakon». Hanskene er (forhåpentligvis!) tørre, støvlene er på og havforskerne er klare til dyst. Ute på økosystemtoktet i Barentshavet kommer ikke alltid fangstene jevnt fordelt. Når de store fangstene ruller inn, går alt i høygir. Fisk, maneter og bunndyr – eller bentos som forskerne kaller det – strømmer inn. På dekk er det hektisk aktivitet, og det hele minner litt om en maurtue i full drift! Om bord er det eksperter på alt fra sjøfugl og hval til plankton, pelagisk fisk, bunnfisk og bentos. Hele økosystemet, fra topp til bunn, skal overvåkes for at vi kan gi gode råd om fiskekvoter og for at vi kan følge med hvordan det står til med livet på havbunnen. Det er ikke bare fisken som er viktig. Bunndyr som snøkrabber, reker og 80-90 andre arter blir nøye identifisert, telt og veid. Hver art har sine unike prosedyrer. Noen fisk, som den lille, feite lodda, må behandles raskt før organene brytes ned. Når fisken er ferdig sortert, ligger bentosen igjen på bordet – klar til på bli identifisert og registrert. I tillegg tar folkene våre planktonprøver, de analyserer alt fra CO2-innhold til næringssalter og mye, mye mer. Teamene om bord jobber som en velsmurt maskin. Hender flyr i alle retninger, som et mangehodet troll (eller en åttearmet blekksprut), og viktige data samles inn raskt og presist. Resultatene fra alt dette arbeidet hjelper oss å forstå endringene i naturen over tid. Alle foto: Havforskningsinstituttet

Vi har spora et knippe «vestlandsfruer». 🕵 I et års tid har forskerne våre følgt bevegelsene til 19 gravide pigghå-hunner. – Det har gitt oss et unikt og fascinerende innblikk i hvordan gravide pigghåer nyttiggjør seg av områdene de lever og beveger seg i, sier stipendiat Antonia Klöcker. Resultatene viser at haiene er mer aktive om vinteren og våren. Ved daggry dykket de på dypere vann, før de trekte mot grunnere områder ved skumring. Når sommertempen kom snikende, sank tempoet.

Hummerteina Live er over for i år! 🦞 I løpet av ti dager, var det mange som fulgte med - både fra Norge og utlandet. – Det har kommet telefoner fra lokalavisene, tips fra publikum, eposter og meldinger om alt mulig, sier forskningstekniker Inger Aline Aanonsen. Les hele saken her: https://lnkd.in/eYTzfmiQ

I 11 måneder har forskerne følgt oppdrettsfisk i seks merder – tre nedsenkede og tre i overflaten – for å undersøke om fiskene utvikler seg ulikt. Nå er resultatene klare:

🌊 Møt havforsker Kyrre Heldal Kartveit. Hva er én ting alle bør vite om havet? 💬 Alle bør vite at verdens lengste fjellkjede ikke er Himalaya eller Andesfjellene, men Atlanterhavsryggen. Den strekker seg rundt 16 000 km langs havbunnen i Atlanterhavet, og er en del av et større globalt system av midthavsrygger. Hva er det mest fascinerende med havet? 💬 En av de mest utrolige tingene med havet er at det finnes økosystemer som ikke er avhengige av solens energi. I stedet for fotosyntese, finnes det mikroorganismer som bruker kjemikalier fra hydrotermiske kilder på havbunnen for å overleve. Dette skaper livsformer og samfunn som er så spesielle at de minner om science fiction – men de er helt virkelige! Hva forsker du på til vanlig? 💬 Jeg er så heldig at jeg får forske på mange spennende områder, alt fra kartlegging av store havområder til overvåkning av kråkeboller i tareskogene langs kysten. Felles for alt jeg gjør er hvordan vi kan ta i bruk ny teknologi og metoder for å forbedre forskningen. Vi har for eksempel i flere år brukt autonome farkoster, utstyrt med avanserte instrumenter, for å samle inn data. Kombinasjonen av slike datainnsamlinger og stadig mer sofistikerte maskinlæringsalgoritmer gir oss innsikt som vil være avgjørende for fremtidens forvaltning av havområdene våre. Er det noe du tenker ofte på angående havet? 💬 Hmm, det er vel kanskje det. Ja, jeg funderer mye på hvilke konsekvenser de endringene vi ser i havet i dag vil få. Havet blir varmere, og vi vet ennå ikke hvilke arter som vil trives i fremtiden, og hvilke som vil forsvinne fra kystene våre. Vil vi kanskje en dag oppleve noe så uvanlig som å få hvithai i garnet langs norskekysten? Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet

Hvordan går det egentlig med tarefeltene i Trøndelag og Møre og Romsdal? 🌱 Vi har nylig undersøkt over 40 av feltene for å finne ut av nettopp det. Målet vårt: Å vurdere tilstanden til taresamfunnet før tarehøsting-sesongen starter, og å gi gode råd om høsting. Ved hjelp av undervannsvideo, ekkolodd og tareprøver har vi sjekket hvordan taren vokser tilbake i områder hvor det har vært høsting tidligere. Og så har vi sammenlignet dette med områder som ikke er høstet. Dette gir oss viktig innsikt i hvordan vi kan sikre en bærekraftig forvaltning av tare langs kysten vår. Fasiten finner du her: https://lnkd.in/dpK_EUiF

SE HVOR STØRJA DRO: Havforskerne har sporet de spektakulære svømmeturene til «havets torpedo» (!) Endelig er makrellstørja tilbake for fullt langs norskekysten, et solid «comeback» det siste tiåret. Men hvor lenge er egentlig størja innom oss her nord? Hvor drar den videre? Og kommer den tilbake, til neste år? Satellittmerking gir forskerne nye svar - og du kan følge med på reisen 👇 PS: Lær mer om prosjektet: https://lnkd.in/dic2RbXB Stanford University Hawai'i Institute of Marine Biology University of Tasmania SLU - Swedish University of Agricultural Sciences AZTI