Norges forskningsråd

Viktig dag for det kunnskapsbaserte samfunnet når statsråd Sigrun Aasland i dag la frem systemmeldingen «Sikker kunnskap i en usikker verden». Meldingen legger til rette for et forskningssystem for fremtiden. Rett på de riktige og viktige tingene og rammet inn av det geopolitiske. Viktige tema i meldingen er: ✔️ Digitalt skifte ✔️ Konkurransekraft ✔️ Kompetanse ✔️ Forskningssikkerhet ✔️ Tillit til kunnskap ✔️ Internasjonalt samarbeid Vi i Forskningsrådet ser frem til å følge opp. Mari Sundli Tveit Gunnar Bovim Benedicte Løseth

I 2025 skal vi dele ut til sammen 1,4 milliarder kroner til banebrytende forskning. Dette er 500 millioner mer enn i fjor. Dette gjør vi for: - å få fram mer nysgjerrighetsdreven og banebrytende forskning - styrke norske forskningsmiljøer - samarbeid med og bygge flere verdensledende forskningsmiljøer Nå er flere av de nye utlysningene for banebrytende forskning ute. Vi opplever rekordhøy interesse og har hatt nærmere 900 deltakere på søkerwebinar som har tatt for seg to av utlysningene. Alle de planlagte utlysningene vil åpne for søknader i løpet av våren. 📷Våre to medarbeidere Heidi Roggen og Nina Bjørk Arnfinnsdottir har de siste dagene besvart flere hundre henvendelser om utlysningene. Fikk du ikke med deg søkerwebinaret «Banebrytende forskning: nye utlysninger»? Se opptaket her👉 https://bit.ly/4kJs0FU

No handlar det om korleis energiframtida i Europa skal sjå ut! Folk treng nok energi til å ha varme hus og kunne koke kaffien sin, og høge energiprisar svekkjer no europeisk konkurransekraft. Forsking og innovasjon skal bidra til at vi lukkast med energiomstillinga for å 🔋 sikre nok energi og rett lagring 🏭 løfte ulike problem saman, frå mange ulike faglege ståstadar 🌱 utnytte europeiske styrkeområde I dag er forskingsmiljøa innan lågkarbonenergi samla hos Forskingsrådet. Det er den europeiske alliansen for energiforsking (EERA) som saman med representantar frå styresmaktene og fleire norske forskingsorganisasjonar står bak konferansen. Dei meir enn 250 organisasjonane frå over 30 land møtest for å koordinere aktivitetane sine og for å tilby verdsleiande vitskapleg ekspertise. EERA - The European Energy Research Alliance NORCE Norwegian Research Centre Universitetet i Bergen (UiB) SINTEF Energidepartementet (Norge) 📷 Kristin Guldbrandsen Frøysa Nils Røkke Benedicte Løseth Adel El Gammal Camilla Stoltenberg Henk-Jan Vink Margareth Hagen Kristin Myskja

Kvanteteknologi vil forandre verden og hverdagen vår. For å henge med i den globale utviklingen, trenger Norge en helhetlig kvantestrategi. Nå skjer det flere store teknologiendringer i verden. Endringene innen kvanteteknologi er en av disse. Den vil revolusjonere vårt syn på, og bruk av, maskiner, sensorer og digital kommunikasjon. Kvanteteknologiene vil få stor betydning for hverdagen vår, næringslivets konkurransekraft og for nasjonal sikkerhet. I kombinasjon med kunstig intelligens kan kvanteteknologier utvikle nye medisiner, systemer for logistikk, finanstjenester og mye annet. For Forsvaret kan kvanteteknologier knekke krypteringskoder og sikre gps-systemer. Les mer om hvorfor kvanteteknologi er kritisk for vår konkurransekraft her 👉 https://bit.ly/4iB1dd3

Møt Alexander Refsum Jensenius.🪇 Han er oppteken av rytme, og brenn for forsking i skjeringspunktet mellom musikk, rørsle, psykologi og robotikk. Jensenius er også senterleiar for RITMO, eit forskingssenter ved Universitetet i Oslo som forskar på alt frå trommerobotar og mikromusikalske problemstillingar - til korleis vi blir påverka av ventilasjonslyd! 🪘 Du finn episoden av Nysgjerrige Norge der du høyrer podkast 👉 https://bit.ly/40AwO6U UiO RITMO Centre for Interdisciplinary Studies in Rhythm, Time and Motion Universitetet i Oslo (UiO)

Hørt om synkotronforskning? De fleste har ikke det, men mange ledende norske forskningsmiljøer bruker denne forskningsformen aktivt - og til stor samfunnsnytte. Her får forskerne muligheten til å gå inn i materialers indre struktur og dynamikk med enestående presisjon og detaljrikdom. I dag samlet vi flere av disse forskningsmiljøene til et møte med ledelsen i European Radiation Facility (ESRF) i lokalene våre på Lysaker. ESRF er et verdensledende forskningsanlegg innen synkotronforskning som ligger i Grenoble, Frankrike. Norge er et av landene som har tilgang til senteret. Formålet med møtet var å diskutere strategier for enda bedre norsk utnyttelse av det avanserte forskningsanlegget. Synkrotronforskning bruker synkrotronlys, en svært intens og fokusert røntgenstråling, for å studere materialer på atom- og molekylnivå. Synkrotronforskning brukes blant annet innen: 🧬 Biologi og medisin ⛪ Kulturarv 🪨 Materialvitskap 🧪 Kjemi Vi i Forskningsrådet støtter synkrotronrelatert forskning med øremerkede midler. Solveig Flock Marte Qvenild Live Haaland, KD Helmer Fjellvåg UiO Benedicte Løseth Jean Daillant ESRF-direktør Gema Martinez-Criado -ESRF Director of Research Cecilie Anita Mathiesen, Itziar Echeverria, ESRF Aase Hundere

I dag feirer vi kvenfolkets dag. Dagen markerer kvener og norskfinners felles språk, kultur og historie. Hyvvää kväänikansan päivää! Forskningsrådet finansierer forskning på nasjonale minoriteter. I vinter lyste vi ut midler til forskning på samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur- og samfunnsutvikling. Av de innsendte søknadene handler flere av prosjektene om ulike sider ved kvensk eller norskfinsk språk, kultur og samfunn, både historisk og nåtidig. Forskningsmidlene er en del av Forskningsrådets arbeid med å følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, som handler om fornorskningspolitikken og dens konsekvenser for samer og nasjonale minoriteter. 📷 På bildet ser du Elisabeth Westphal og Trond Einar Pedersen, noen av de som hos oss har ansvar for å følge opp rapportens anbefalinger. #kvenfolketsdag Trond Einar Pedersen Elisabeth Westphal

USA har lenge vært et fyrtårn for vitenskap og akademisk frihet. Men utviklingen vi nå ser i amerikansk forskning er dramatisk og uoversiktlig, og bekymringsverdig. – Trump-administrasjonens innskrenking av den akademiske friheten er et alvorlig brudd med de verdiene forskningen er tuftet på og truer forskningens integritet, skriver vår administrerende direktør Mari Sundli Tveit i VG i dag. Dette vil også få store konsekvenser for forskningen og kunnskapsutviklingen i resten av verden, noe som allerede merkes tydelig her i Norge. Les hele innlegget her👉 https://bit.ly/4kS0GoF

#Bærekraftigfôr. Utfordringene er store, men mulighetene flere. Det var hovedbudskapet da fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss og landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen i går åpnet Bærekraftig fôr-konferansen 2025. Fôr dreier seg ikke bare om hva fisk og husdyr skal spise. Det er selve grunnlaget for å sikre stabil matproduksjon. Regjeringen sparket i fjor i gang et samfunnsoppdrag for bærekraftig fôr der Forskningsrådet er vertskap for sekretariatet. Samfunnsoppdraget er en sentral del av arbeidet med å sikre matsikkerhet nasjonalt og globalt. Vi kan melde om stort engasjement fra nærmere 600 deltakere på konferansen som besto av både folk fra næringslivet, akademia og offentlig forvaltning. Hovedbudskapene på konferansen var: ✅ Vi må utnytte ressursene som allerede er tilgjengelige og vi må produsere nye råvarer ✅ Skal det være norsk eller skal vi tenke globalt? ✅Det er viktig å få avklart hva vi legger i begrepet bærekraft ✅Regelverk er nøkkelen ✅Samarbeid, dialog og involvering er utrolig viktig ✅Vi må virkelig ville dette Nå skal det oppnevnes en ekspertgruppe på bærekraft og et veikart skal lages. Vi i Forskningsrådets sekretariat for bærekraftig fôr gleder oss til fortsettelsen! Opptak av konferansen finner du på https://bit.ly/3FFEo9w Bente Elisabeth Torstensen , Kari Kolstad, Trond Dokken, Audun Korseth, Vegard Johansen, Geir Lasse Taranger, Nofima , NMBU - Norwegian University of Life Sciences , NORCE Norwegian Research Centre , NIBIO Norwegian Institute of Bioeconomy Research , SINTEF Ocean , Havforskningsinstituttet , Leif Kjetil Skjæveland, Skretting, Marianne Sivertsen Næss, Joakim Hauge, Miljøstiftelsen Bellona, Eva Falleth

I dag er det fem år siden Norge stengte ned. Forskerne kastet seg umiddelbart over oppgavene, og spilte en avgjørende rolle i å bekjempe COVID-19-pandemien. 📍De identifiserte og sekvenserte viruset raskt og utviklet tester. mRNA-vaksiner ble utviklet, testet og produsert på rekordtid. 📍De studerte spredningsmønstre for å hjelpe med folkehelsetiltak og mye, mye annet. 📍Godt globalt samarbeid og sterke forskningsmiljøer som var bygget opp over mange år var nøkkelen til suksess. For å beskytte oss best mulig mot kriser er det avgjørende at vi fortsette å bygge opp sterke grunnforskningsmiljøer og samarbeider godt over landegrenser. 📷 Magnar Bjørås og Sulalit Bandyopadhyay fra NTNU utviklet en effektiv COVID-19-test basert på magnetiske nanopartikler, som ble produsert på rekordtid og brukt ved norske sykehus. Her mottar Bjørås Forskningsrådets innovasjonspris for 2021 på vegne av dem begge. Mari Sundli Tveit Magnar Bjoras Sulalit Bandyopadhyay Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Helse- og omsorgsdepartementet