Forsvaret - Norwegian Armed Forces

Forsvarsansatt Vibeke Andrea Sefland ble Årets Internasjonale Elverumsing 🎉 Gratulerer! Her er juryens begrunnelse: Årets Prisvinner har gjort en betydelig innsats innen ulike oppdrag for FN i Afrika og Asia. Hun er nå i Forsvaret og har inntil nylig vært ansatt som kaptein på Terningmoen i Elverum. Hun er en av verdens mest erfarne kvinnelige fjellklatrere som har besteget “The seven summits”, de høyeste fjell på hvert av de syv kontinentene, samt syv av fjorten fjell som er over 8000 meter foruten at hun har besteget Annapurna i Himalaya som er verdens farligste fjell. I 2015 skulle hun bestige Mount Everest men et jordskjelv rammet Nepal. Hun ble ikke skadet, men hennes team ble hardt rammet og det ble store skader i området. Hun bidro med nødhjelp til de rammede. Fraktet mat, utstyr og medisiner ved hjelp av esler over åpne og stupbratte fjellpass. For å fortsette bistanden bosatte hun seg i Nepal og hjelpearbeidet fortsatte i halvannet år med etablering av barnehjem og drop-in senter for gatebarn. Senere er flere prosjekter satt i gang i Afrika med etablering av skoler og bedrifter. Engasjementet hennes for hjelp til medmennesker har blant annet resultert i sy og vevefabrikk, to helsestasjoner og seks skoler. Hun har satt spor etter seg innen humanitært arbeid like mye som innen sitt engasjement i FN og ikke minst som forbilde for kvinnelige klatrere. Det er et imponerende spenn som går fra hennes daglige virke til hennes klatre ekspedisjoner og til hennes humanitære arbeid. Til tross for hva hun står for søker hun ikke oppmerksomhet men jobber målrettet mot neste oppgave. Når hun finansierer en klatreekspedisjon gir hun samme sum til hjelpearbeid. Hennes mantra er å gjøre litt. Hun sier: “Vi kan ikke redde verden alene, men vi kan gjøre litt for andre”. Gjennom sin idealisme står hun stødig ved sine verdier om å hjelpe andre som er i nød. Hennes engasjement for de svake i samfunnet er forbilledlig. Det er en ære og en glede å erklære at Årets Internasjonale Elverumsing er Vibeke Sefland.

Før krig – før noen kastet det første spydet – kom propagandaen. Da som nå ville noen påvirke andre til å endre sin virkelighetsoppfatning. Men hvordan ser propaganda ut i idag? Og lar vi oss fremdeles påvirke? Paul Buvarp, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, sier påvirkning er mer komplekst enn noen gang. Han sier vi må forstå forskjellen på tradisjonell propaganda, og den påvirkningen vi i dag blir utsatt for gjennom internett. – Tradisjonell propaganda kommer fra én avsender, med ett budskap, som skal nå ut til den store massen. Med internett, trenger du ikke tapetsere mediet ditt lenger med ett enkelt budskap og håpe at 50-60 prosent kanskje får det med seg. Nå kan du gå til hvert enkelt individ med et spesialtilpasset budskap du vet han eller hun vil bite på. Det betyr likevel ikke at den tradisjonelle propagandaen er død. Buvarp sier Russland bruker fremdeles de brede mediene for å nå ut til befolkningen med sine budskap. Vil du vite mer om propaganda kan du høre siste episode av Forsvarspodden. Her svarer Buvarp på om han mener Forsvarets kampanjer kan kalles propaganda. Og hvordan lar vi oss påvirke gang etter gang. 🔗 Link i kommentarfeltet. Foto: False TV DimaSid / Shutterstock / NTB

#forsvarsfolk Jeg tjenestegjør i Sør-Sudan, i FNs største pågående operasjon, United Nations Mission in South Sudan (UNMISS). Der har jeg stillingen som nestkommanderende i en multinasjonal brigade. Jobben min går i stor grad ut på å planlegge, koordinere og lede operasjoner og daglig drift av alle avdelinger med tilhørende oppdrag gjennom staben. Hovedoppdraget vårt er å beskytte sivile. Dette gjør vi i stor grad gjennom å patruljere i utsatte områder og å gi styrkebeskyttelse til flere av FNs organisasjoner. Dette kan være organisasjoner som Verdens matvareprogram, UNICEF og ulike mentoreringsavdelinger som politi og politiske rådgivere. Tjenesten min består av mye stabsarbeid, og jeg fungerer som sjef når sjefen er fraværende. I tillegg koordinerer og besøker jeg bataljonene i ansvarsområdet vårt. Å tjenestegjøre i en multinasjonal avdeling, byr på mange utfordringer. Men det gir også mulighet for nye erfaringer. Det er mange ulike språk og kulturer i avdelingen, og det er kanskje det som gjør jobben mest utfordrende. I tillegg har personellet ulik bakgrunn med tanke på kompetanse og erfaringer. Dette gjør at jeg får med meg verdifulle erfaringer med å jobbe i miljøer hvor man har mange ulike utgangspunkter og ståsteder. Når det gjelder UNMISS, er det etter mitt syn på tide å reformere hvordan FN setter inn sine virkemidler i et område. Det gjelder enten vi snakker om fredsopprettende eller fredsbevarende styrker. Men samtidig spiller FN en viktig rolle i det sikkerhetspolitiske bildet. FN er en arena, og mulig den eneste, hvor alle partene i de ulike konfliktene møtes og kommuniserer over bordet. 🇺🇳 I dag markerer vi FN-dagen, og organisasjonen fyller 79 år. Siden starten i 1945 har flere titalls tusen norske kvinner og menn gjort FN-tjeneste på steder som Libanon, Balkan, Midtøsten, Mali og Sør-Sudan. Og fortsatt bidrar norske soldater til FNs mange operasjoner verden over. Reidar Flasnes er en av flere norske militære i FN-tjeneste. Han tjenestegjør for tiden i operasjonen UNMISS i Sør-Sudan.

Hva skjer med Putins motstandere? Det finnes en liste. Med over 630 navn. 630 personer som er forgiftet, skutt, har falt ut av vinduer, er fengslet, eller har blitt syke på uforklarlig vis. De er både kvinner og menn. I alle aldre. Felles er at de på en eller annen måte har sagt eller gjort noe de siste årene som Putin ikke har likt. Flere har jobbet i russisk etterretning, de har jobbet i media eller i systemet rundt Putin. «Putins pensjonsordning» kaller han det. Daniel Osen. Han jobber i Forsvarets fellestjenester med etterretning og sikkerhet, og har nylig fått publisert en artikkel i et amerikansk tidsskrift om etterretning, som del av en mastergrad i etterretning og internasjonal sikkerhet, på Brunel University i London. Artikkelen «Opposition is Fatal - Putin’s Campaign of Oppression» handler om hvordan Putin «håndterer» sitt eget etterretningspersonell og andre som opponerer mot dem. Og listen det er snakk om er egentlig en database som Osen og hans forskerkollega og medforfatter, @Peter C. Oleson, har bygget opp. Ved nitid å saumfare åpne kilder etter info som kan bidra til å slå fast hva som har skjedd med opponenter til det russiske regimet. I artikkelen er det snakk om «wet affairs» - og ja, begrepet spiller på blod. Det handler om drapsmetoder, og om Putin er verre eller bedre enn sine forgjengere. Når russiske dissidenter bryter med regimet og flykter til andre land, følger den russiske staten nøye med på dem. – Vi skal finne deg, og du må kikke deg over skulderen for alltid, er beskjeden de får, sier Osen. – Bare i Storbritannia har de opplevd 22 henrettelser der russere har blitt drept, i følge ham. De har kun brukt åpne kilder når de har gransket de ulike personene på listen. Nettopp fordi de skulle være sikre på at resultatene kunne publiseres, De har også hatt strenge krav til hvem som kunne komme med i databasen, og har lukt bort flere navn: – Vi har jo fjernet minst 50 navn, fordi vi ikke kan slå fast med sikkerhet at en person er forsøkt drept, eller er drept av russisk etterretning, sier Osen. Etter en grundig gjennomgang står det fortsatt over 630 navn på listen. Som går tilbake til 90-tallet. Innhold i både database og artikkel har blitt gjennomgått av noe som heter «CIA Review Board». De vurderer artikler som kommer inn som skal publiseres, der informasjonen kan være sensitiv, og i ytterste konsekvens skade landets sikkerhet. – Så vår artikkel om russiske henrettelser, er jo et sensitivt tema. Det sier seg selv at ikke alt vi skriver er allment kjent, selv om man kan jo google seg til visse ting. Og det gjør at CIA er nødt til å være inne og se over før publisering, sier Osen. Lurer du på hvilke navn som står på denne listen, hvordan Putin jakter på sine motstandere, eller hvor den russiske råskapen kommer fra? Hør episoden fra Forsvarspodden ‐ I DYBDEN: «Sånn tar Putin livet av sine egne» 🔗 Link i kommentarfeltet.

#forsvarsfolk For meg handler «forberedt på alt» om å vite hva slags kompetanse vi trenger i virksomheten i fred, krise og krig. Jeg jobber i Forsvarsbygg, og her handler det om å ha de riktige folka på plass for å klare å bygge forsvarsevne. Det er ikke sikkert det er den samme typen kompetanse vi trenger i dag, som vil være behovet fem år frem i tid. Da er det viktig å planlegge godt, være bevisst arbeidsmarkedet vi opererer i og klare å formidle hvorfor akkurat denne målgruppen skal velge Forsvarsbygg som arbeidsgiver. Å delta på lederkonferansen Modig ledelse var utrolig inspirerende og givende. Det var enormt verdiskapende å få treffe over 400 andre unge ledere både fra sektoren og fra andre virksomheter, og jeg er imponert over hvor mange modige unge ledere som finnes. Noe av det som gjorde mest inntrykk på meg var foredraget til kommandørkaptein Åshild Lunåshaug. Hun sa: «Der det finnes en fasit kan maskiner gjøre jobben, mens der man må velge noe - og velge noe annet bort, trenger vi ledelse». Det fikk meg til å reflektere over at det er helt greit å synes at ledelse er vanskelig iblant. Hadde det vært enkelt, så hadde det ikke vært behov for ledere i det hele tatt. Det er vanskelig å gi noen konkrete tips til hvordan bli en god leder, for her tror jeg ikke nødvendigvis det finnes noe fasitsvar. Men jeg tror det er viktig å huske på at det er mennesker vi leder; ikke maskiner, AI eller roboter. Derfor holder jeg en knapp på viktigheten av god kommunikasjon og gode relasjoner. Å være nysgjerrig i møte med andre, virkelig bry seg om folka, samt å bruke tid på å bli godt kjent med de man skal lede tror jeg vil være nyttig. Vi har så utrolig mange modige og dyktige ledere i Forsvarsbygg og i sektoren for øvrig, så her kunne jeg nevnt i fleng! Jeg må likevel trekke frem avdelingsdirektør for prosjekt og utvikling, Stine Fjærli Sjøthun. For meg er Stine en modig leder jeg ser opp til, kanskje særlig fordi hun er en ung kvinne i en ellers mannsdominert bransje, som eiendom- bygg og anleggsbransjen tidvis kan være. Jeg har alltid vært veldig ambisiøs og målrettet. Etter å ha jaget resultater og mål flere år kjente jeg for noen år tilbake at jeg trengte en pause for å ta vare på meg selv. Det føltes nok ikke så modig der og da, men i retrospekt syns jeg at det var et modig valg å søke om ulønnet permisjon i 6 måneder for å reise – uten å tenke på karriere eller hvordan det ville se ut på CV. Og selv om det ikke var målet i seg selv, ble det også en erfaring som ga meg nye perspektiver og livserfaring. Camilla van Ingelgem Monsen (28) jobber som prosjektleder for employer branding (arbeidsgiverprofilering) i Forsvarsbygg. Tidligere denne uken var hun deltaker på lederkonferansen Modig ledelse hvor årets tema var «forberedt på alt».

Forsvaret skaper luftfartshistorie med biodrivstoff! Den første tankingen av biodrivstoff på forsvarssektorens tjenestereiser med Norwegian ble i dag gjennomført på Ålesund lufthavn ✈️ Forsvarets avtale med Norwegian er norgeshistoriens største av sitt slag, og sannsynligvis den første i NATO-sammenheng. Frem til 2028 skal Norwegian blande inn 15 prosent biodrivstoff på over 1 million flyvninger. – Avtalen er et viktig steg i forsvarssektorens klima- og miljøstrategi. Sektoren har mål om å kutte 20 prosent av CO₂-utslippene innen 2030 og redusere utslipp fra innkjøpte varer og tjenester, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen. – For å nå disse målene, står reduserte utslipp fra tjenestereiser og Forsvarets egne flyvninger sentralt. Arbeidet som er gjort for å bane vei her, er viktig, fortsetter han. – Her går den norske forsvarssektoren foran. Alle involverte parter kan være stolte over å ha skapt en avtalemodell som er helt i front globalt. Vi håper både offentlig og privat næringsliv følger etter fremover, sier konsernsjef Geir Karlsen i Norwegian. Det er Forsvarsmateriell - Norwegian Defence Materiel Agency som forvalter avtalen. Per Arne Johnsen, fungerende direktør for anskaffelser i Forsvarsmateriell, bekrefter at Norge er langt fremme på feltet. Anbudet har allerede fått internasjonal oppmerksomhet. Norwegian har levert 1 million liter biodrivstoff til flyplassen i Ålesund med hjelp fra det finske energikonsernet St1 Nordic Oy og drivstoffleverandøren AFSN - Aviation Fuelling Services Norway AS. Biodrivstoffet skal dekke 15 prosent av totalforbruket på forsvarssektorens over 250 000 tjenestereiser i 2024 og senker CO₂-utslippet med over 2 000 tonn i år.   Foreløpig produseres det ikke biodrivstoff til luftfarten i Norge. For å sikre at avtalen bidrar til lokal etterspørsel, har forsvarssektoren stilt krav om at tankingen skal skje i Norge. Norwegian kjøper kortreist biodrivstoff fra St1s nylige oppstartede bioraffineri i Gøteborg. – Tilgang til biodrivstoff er viktig fra et klimaperspektiv, samtidig som det bidrar til økt forsyningssikkerhet. Særlig hvis biodrivstoffet er kortreist. Derfor ønsker forsvarssektoren at det legges til rette for økt produksjon av disse drivstofftypene i Norge, sier forsvarssjefen. Foto: Morten Bergene/Norwegian

Har du tenkt over at de digitale verdiene dine – familiebildene i nettskyen, kontonummeret du bruker for å nettshoppe og helsedataene dine – kan ha en nytteverdi for andre? At noen kan bryte seg inn på telefonen din uten at du merker det? Noen med alt annet enn gode hensikter. – Det er jo veldig behagelig å bare kunne ha alt så tilgjengelig. Men da kommer vi i det spennet som går på enkelhet og tilgjengelighet, kontra ens egen sikkerhet. Det sier sjef for Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA), oberstløytnant Ole Kristian Kristensen. I den nyeste episoden av Forsvarspodden, får du vite hvordan du kan avsløre om noen er inne på telefonen din. Oktober er Nasjonal sikkerhetsmåned. En måned da offentlige og private virksomheter jobber for å øke bevisstheten rundt nettsikkerhet. I Forsvaret er det FSA som har det ansvaret. – Det er aktører der ute som søker å skaffe seg informasjon som vi i Forsvaret besitter. Én av veiene inn er jo via våre digitale systemer, sier Kristensen. Og kommer noen først inn i systemet, er det ulike trusler en aktør kan komme med. Eller være på jakt etter. ­– Forsvaret består av en masse enkeltpersoner som sitter på forskjellig informasjon som kan settes sammen til et større bilde. Og disse opplysningene trenger ikke ha en direkte kobling mot deg, men du kan være en inngangsport for å komme videre i noe man ønsker å finne mer ut av, forklarer Kristensen. Og dette gjelder ikke bare Forsvaret. Det finnes eksempler der norske bedrifter har blitt hacket og fått hele datasystemer satt ut av spill, og mottatt krav om løsepenger for å få de oppe å gå igjen. – Hvem som kan ha interesse av dette, er alt fra en statlig aktør til et kriminelt nettverk. Vi går i hele det spennet der, som strekker seg fra terrorisme til organisert kriminalitet. Alle de appene eller nettsidene du logger deg inn på, gjør deg altså sårbar ved at du gir en angriper flere veier inn. Tenker du ikke over hva slags bilder du deler eller forteller om på sosiale medier, gjør du jobben ekstra enkel for noen som er ute etter informasjon. – Du må være klar over at alt du legger ut, blir ikke borte. Alt koker ned til din og min bevissthet om digitale verdier, understreker Kristensen. Hvem som står bak nettangrep og hvordan du kan beskytte deg, får du vite i siste episode av Forsvarspodden. 🔗🎧 Link i kommentarfeltet.

Årets lederkonferanse, Modig ledelse, har nådd sin avslutning. Dag 2 bød på en rekke sterke og inspirerende innlegg. Konferansier Saira Basit ledet deltakerne gjennom et spennende program der det overordnende temaet var «Forberedt på alt». Noen høydepunkter: Oberstløytnant Knut Flydal startet dagen med å fortelle sin historie fra da han kjempet mot IS i Syria. Hvordan kan man stole på det ukjente, og sin egen risikovurdering ovenfor et helt lag i et område med kaotiske tilstander? Hans fremste råd til de unge lederne i salen var å være den som tør å lede, og klare å ståt støtt i ubehaget som usikkerhet gir, selv når alle øyne vender seg til deg for svar. «Det er ikke behagelig men vi må akseptere det», sa Flydal til et lydhørt publikum. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen plukket opp tråden med usikkerhet rundt avgjørelser, og ledet blikket tilbake til starten av andre verdenskrig og beslutningen til kommandant Birger Eriksen på Oscarsborg, om å åpne ild mot det tyske krigsskipet Blücher. Forfatter og tidligere soldat og diplomat Ayesha Wolasmal, fortalte om da Taliban tok over et nytt område i Afghanistan i 2021, og hvorfor hun valgte å bli igjen da flere hjelpende ressurser dro tilbake til Norge. «Jeg ble ikke igjen i Afghanistan fordi jeg var trent til en slik situasjon, men fordi min rolle som menneske som observerte det kaoset som utbredte seg, gjorde det uaktuelt for meg å sette meg på det flyet» - Ayesha Wolasmal. Sumeet Singh Patpatia fra Schibsted snakket om det «hersens» mangfoldet, og delte gode og dårlige erfaringer med hvordan selskaper forstår og investerer i mangfold. «Vi skal ikke se hverandre som like, men anerkjenne og forstå hverandres ulikheter» - Sumeet Singh Sjef Forsvarsstaben, generalløytnant Ingrid M. Gjerde og stabsoffiser FOH (Forsvarets operative hovedkvarter) kommandørkaptein Åshild Lunåshaug gav oss fine refleksjoner om fordommer, samt verdien av å ha en «lederfilosofi». Etter gruppoppegaver og lunsj «dro vi 4 år frem i tid» og ble med på et ledermøte i 2028 med HR-direktør Cecilie Heuch og teknologi- og IKT-direktør Bjørn Tore Markussen – hvor de skisserte et bilde av hvordan fremtidens Forsvaret ser ut. Lederutvikler og oberstløytnant Marit Horgen minnet deltakerne på viktigheten av å puste. Forsvarssjefens sjefssersjant Rune Wenneberg og kompanisersjant elias høglien holdt foredraget «Fra jeg til VI», som handlet om ledelse av dagens unge generasjoner. 7 myter om ledelse, og såkalt «zombie leadership» ble presentert og forklart av kommandørkaptein Rino Bandlitz Johansen fra Forsvarets høyskole. Nils Brenna foretok en undersøkelse hvor han i slutten av konferansen kunne avsløre hvordan «Forsvarsfolk» skiller seg fra folk flest. Her kunne han slå fast at 88% trivdes meget godt på jobben i Forsvaret, mot 79 % på landsbasis. Tusen takk for i år, og lykke til med å finne din lederfilosofi 🤩

Årets lederkonferanse «Modig ledelse» er i gang, og dag én av to er vel gjennomført. Temaet for årets konferanse er «Forberedt på alt». Over 300 unge ledere fra Forsvaret og forsvarssektoren, samt nærmere 100 deltakere fra sivil sektor har samlet seg på Gamle Logen i Oslo sentrum for å delta. Dagens program ble ledet av konferansier Erlend Mørch, som guidet deltakerne gjennom en dag fylt med tankevekkende, utfordrende og inspirerende innlegg. Noen høydepunkter fra dagen: Jacob Helgesen startet dagen med å dele sine erfaringer fra treningen av ukrainske soldater under krigen. En av erfaringene som satt hardest i var erkjennelsen fra de ukrainske soldatene: «Vi har allerede erkjent at vi skal dø. Vi sloss ikke for oss selv, vi sloss for våre barn og barnebarn. De skal få vokse opp i et fritt Ukraina.» Alvoret ble tatt med videre i panelsamtalen der forsvarssjef Eirik Kristoffersen, viseadmiral Louise Dedichen og direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter, Adele Matheson Mestad snakket om hva som holdt dem våkne om natta. Atomvåpen og miljøkrisen - det er de eksistensielle krisene vi står overfor, kunne panelet enes om. Men som Dedichen sa det. - Problemene i dag er for store til at en enkelt nasjon kan løse dem. Så internasjonalt samarbeid og solidaritet er enda viktigere enn noen gang. Thomas Nilsen, redaktør I the Independent Barents Observer, kunne fortelle om hvordan vennskapsavtaler med kommuner i nord har gitt russerne tilgang til å ta norske vannforsyningsanlegg i nærmere ettersyn. For eksempel ved at russiske ortodokse kirkelige ledere, som har besøkt kommuner i forbindelse med ulike markeringer, ofte har en fortid fra russiske etterretningsorganisasjoner. Astri Marie Ravnaas og Simen Aase fra Oljefondet la frem strategier for hvordan de beskytter Norges sparegris, Oljefondet, fra cyberangrep. Steinar Bjartveit trakk frem Julius Cæsar som en leder til etterfølgelse, og trakk fram åtte lærdommer fra hans lederskap og virke for mer enn 2000 år siden. Blant annet dette å leve slik du snakker, og gripe dagen. Velg slagmarken din, og evnen til å kunne motivere i nederlag. Helt på tampen av dagen beveget vi oss opp i verdensrommet med Nima J. Shahinian, og foredraget hans «Forberedt på alt i verdensrommet». Vi ser frem til en ny, inspirerende og lærerik dag i morgen.

#forsvarsfolk For en uke siden begynte jeg som økonomidirektør i Forsvaret. Til daglig holder jeg til på Akershus festning, hvor jeg blant annet skal lede arbeidet med økonomi- og virksomhetsstyringen av Forsvaret. Det er ingen liten oppgave, så jeg er veldig glad for at kollegene jeg skal jobbe sammen med er både flinke, erfarne, engasjerte og hyggelige. Det gjør at jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag. Nå som alle politikerne på Stortinget er enige om å satse på Forsvaret, skal vi gjøre det vi kan for å få mest mulig forsvarsevne ut av pengene vi får fra dem. Vi skal bli stadig flinkere til å vise hvordan den jobben som gjøres av forsvarsansatte i Norge og i utlandet, bidrar til vår felles trygghet. Uansett hvor du jobber og hva du jobber med i sektoren vår, så er bidraget ditt en del av vårt store og viktige samfunnsoppdrag. For meg var samfunnsoppdraget en viktig grunn til at jeg ønsket å jobbe i Forsvaret. Jeg begynte karrieren min som flygeleder. Jeg var innom både Kjevik, Stavanger, Fornebu og Gardermoen før jeg blant annet gikk videre til en jobb som havariinspektør i Statens havarikommisjon. Tryggingsarbeid er også en del av min portefølje i Forsvaret, og jeg ser at min jobberfaring fra mange år tilbake faktisk kan være nyttig også i dag. Sånn tror jeg det kan være for mange andre også. Vi trenger folk med ulike erfaringer og bakgrunner, med ulike tanker og ideer. Nå er det mange år siden jeg hadde en så operativ jobb. De siste årene har jeg jobbet med budsjett og styring i forskjellige varianter, og jeg har vært så heldig å få erfaring både fra Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet. Den operative siden av meg gjør at jeg er veldig interessert i å lære mer om hva folk jobber med, og forstå hvordan de gjør det og hvorfor de gjør det akkurat sånn. Jeg tror den kunnskapen vil gjøre det enklere for meg å forstå nye sammenhenger og å jobbe strategisk. Derfor ser jeg frem til å få besøke våre enheter rundt omkring i landet og bli kjent med både ledere og menige, militære, spesialister og sivile, i alle delene av Forsvaret. Maren Malthe-Sørenssen er nyansatt direktør for økonomi- og styringsavdelingen i Forsvarsstaben. 📸 CF: Wesenberg, kolonihaven.no