Brystkreftforeningen

Jeg var ikke sikker på om det kom til å fungere, men jeg tok sjansen likevel - og Monica sa “ja”. Det førte til at vi de siste 15 ukene har delt personlige erfaringer fra da Monica fikk brystkreft i 2022, og om hvordan vi håndterte det i vår medarbeider-leder-relasjon. Hva har vi fått ut av det? 💙 Det har vært en skikkelig fin debrief for Monica og meg. Vi har fått snakket oss gjennom hvordan det var da det stod på som værst, reflektert sammen og lært sammen. 🏆 Jeg er enda mer stolt av Monica nå: Gjennom sin åpenhet vet jeg at hun har inspirert andre som står i tøffe kriser i sine liv, og at hun har gitt mot til andre. Forhåpentligvis har vi også inspirert flere til åpenhet og deling, og min tro på at erfaringsutveksling virker er styrket. 🚀 For min del har det vært gøy å samarbeide med noen om LinkedIn-innlegg. I motsetning til ellers har jeg måttet ha en slag plan og en struktur, og det har vært gøy å skrive om en relativt fast tematikk. Ikke minst har det vært en fin anledning til å gjøre noe viktig sammen med noen andre, og det har vært givende i seg selv. ✨ Vi har hatt samtaler og meldingsutvekslinger med mange vi ellers ikke ville kommet i kontakt med, som igjen har ført til ny inspirasjon og lærdom.  Vi vil si takk til dere som har fulgt oss i disse ukene, og for at dere også har engasjert dere, kommentert, delt, og sendt oss meldinger. For når livet skjer, så trenger vi hverandre. Takk for oss! #NårLivetSkjer #VismaEnterprise #visma #ledelse

Jeg tror både Monica og jeg har blitt forandret etter at hun fikk kreft. For min egen del har jeg lært mye av å være tett på en som er alvorlig syk over en lengre periode, og håper og tror jeg kan være en bedre leder, en bedre kollega og et bedre medmenneske basert på innsikten jeg har fått. For Monica er den største endringen fra før hun ble syk at hun er litt mindre redd for å være til bry. “Jeg tør å sende den meldingen jeg har ‘lyst til’. Blir det ikke noe svar, tar jeg det ikke personlig,” tenker hun nå. ⭐ Etter selv å ha opplevd betydningen av at kolleger - også de som ikke var så nære - turte å sende en hilsen på mail eller SMS, har Monica blitt flinkere til å gjøre det samme selv. Hun vet hvor mye heiaropene betyr, og at de kan virke som motivasjon og oppkvikker på de tøffeste dagene. Når det blir ordentlig tungt hjelper det å vite at det er så mange som ønsker en vel. Det kan også gjøre det lettere å komme tilbake etter sykefravær - for man vet at man er savnet og verdsatt. 🤗 Og nå som Monica er tilbake på jobb har hun også huket tak i kolleger som turte å bry seg, og takket dem for det - fordi det betydde så mye. Ved å gjøre det håper hun at kolleger skal fortsette å tørre å bry seg om hverandre, selv om det kan koste litt å gjøre det. Og ved å tørre å vise seg sårbar og redd, har menneskemøtene med kollegene blitt enda mer ekte for Monica. Så, hvis det er noen du lurer på om du skulle sendt den meldingen eller tatt den telefonen til: Gjør det! Det kan bety mye mer enn du tror! Usikker på hva du kan skrive? Prøv en av disse: 💚 Jeg ble så lei meg da jeg hørte du var syk 💛 Ville bare si at jeg tenker på deg! 💙 Hvordan kan jeg være en god kollega for deg nå? Håper du også tør å strekke ut en hånd! 🔔 Jeg var Monicas leder da hun fikk kreft i 2022. Gjennom serien #NårLivetSkjer håper vi du har lært litt av det vi har erfart, og at terskelen for å dele egne erfaringer er litt lavere. #VismaEnterprise #visma #ledelse

Det er krevende å være en god kollega når noen blir alvorlig syk. Det første som dukker opp kan være redsel eller bekymring for kollegaen, og hva som skjer, forteller Elisabeth: Hvor alvorlig er det? Hvordan ser prognosene ut? Hva skjer nå? Hvordan viser jeg at jeg er der, uten å bli masete? Og i tillegg har man selv med seg sin egen historie og sine egne usikkerheter som preger hvordan man møter kollegaen, påpeker Ingvild. Intensjonene kan være gode, men så er man usikker på hvordan den andre vil håndtere det, hva man skal si, og hvordan man selv vil reagere. Da kan det fort være lettere å holde avstand heller enn å bli klein og famlende i tilnærmingen. 📣 Og for de fleste, så vil jo den kollegaen som blir syk ikke være så nær. Selv om man jobber på samme lokasjon eller i samme team. Ingvilds ønske om å være en god kollega ble utfordret av usikkerhet, samtidig som Monicas åpenhet gjorde det enklere. For eksempel sendte Monica mail og meldinger om hvordan det gikk, som ga en god anledning til å svare og vise at man brydde seg. På den måten kunne flere være med å heie, og avstanden mellom kolleger ble redusert. 🚀 Elisabeth jobbet tettere med Monica gjennom rollen sin som konsulentsjef. Da vi la til rette for at Monica kunne jobbe gradert både under behandling og da hun var tilbake, var god kommunikasjon oss tre imellom viktig: Det var viktig for Monica å ha en god mestringsfølelse og vite at hun bidro med noe viktig, samtidig som kapasiteten var begrenset. For Elisabeth var det krevende å håndtere redselen for å pushe for mye med ønsket om å involvere og delegere. Hun visste jo hva Monica var i stand til tidligere, men hva var kapasiteten nå? Vi var alle tre avhengige av å finne den riktige balansen mellom gass og brems. Monica måtte lytte på signalene fra egen kropp, mens vi måtte både stole på og utfordre Monica til å gi beskjed om hvordan tilretteleggingen faktisk fungerte. Hva som er riktig avhenger av person og relasjon, men vi våger oss til å dele noen tips: 🔓 Åpenhet og kommunikasjon gjør faktisk alt så mye enklere. Både for de du jobber tett med, og de som er litt lenger unna. 📧 Send den meldingen - det betyr mer enn du tror. Den trenger ikke være klok eller overstrømmende, et “jeg heier på deg” kan gjøre en stor forskjell. ⚖ Som leder må du balansere mellom å informere og skjerme, oppmuntre og begrense. Spør heller en gang for mye enn en gang for lite om hvordan det faktisk går. 💕 Avklar gjerne og sett gjerne noen rammer for hvordan den syke ønsker dialog: Ønsker hun eller han at andre tar kontakt? Skal kontakt gå gjennom en annen, eller vil man ha direktekontakt? Kan man sette opp en måte å få gitt løpende status på? ⭐ Leder har også ansvar for de andre i avdelingen. Pass på at det er rom også for deres opplevelser og følelser, og at de både kan ha en historikk med seg eller selv stå i en livskrise. Føler du deg også usikker noen ganger? #NårLivetSkjer #VismaEnterprise #visma #ledelse

En effekt av kreftbehandling kan være en kropp og et hode som ikke fungerer som før. Eller at for å få det til å fungere, så må man jobbe hardt for det: Gjennom kosthold, fysioterapi, trening og med psykolog, for å nevne noe. 🥅 For mange som er eller har vært alvorlig syke, kan det være motiverende å sette seg hårete mål for å finne motivasjonen. Noen ganger må målene justeres, men det blir viktig å ha så mye normalitet i livet som mulig, og å finne nye mestringsarenaer. For Monica ble fysisk mestring viktig i en periode der hodet ikke fungerte, og fokus på trening og kosthold holdt de fysiske bivirkningene fra sterke medisiner borte: Å investere i egen helse er viktig for å kunne komme tilbake til jobb på en bærekraftig måte. Dette ble heiet på av behandlerne og oss på jobb. 🌲 Fysisk aktivitet, spesielt i naturen, er godt for både kropp og sjel, og det å ha et mål å jobbe mot kan gi mening og mestring når det stormer som verst.  ⭐ Så hvis du ser noen som er syke og ikke i 100% jobb ute på tur eller trening, husk dette: Den jobben de legger ned kan både være livreddende, og det som gjør at de etter hvert kommer seg tilbake. Husk å ta vare på deg selv, uansett om du er syk, "frisk" eller frisk. Og husk å ikke skue hunden på hårene! 🔔 Jeg var Monicas leder da hun fikk kreft i 2022. Vi håper du kan lære litt av det vi har erfart og dele dine refleksjoner.  #NårLivetSkjer #VismaEnterprise #visma #ledelse

De fleste som får kreft i dag, overlever. De har kjempet og grått. Hatt vondt, vært fanget av frykt. Vært på utallige legetimer og til forskjellige behandlinger. Og både følt seg alene og forhåpentligvis overveldet av omsorg. Og plutselig står man der - ferdigbehandlet og kreftfri. Og da kan det hende man begynner en kamp man ikke var så forberedt på: Kampen tilbake til hverdagen. “Jeg følte meg helt tom når behandlingen var over,” sier Monica. “Jeg skulle liksom være frisk, men hodet var helt kjørt, og jeg gikk fortsatt på sterke medisiner selv om den aktive behandlingen var over.” ⭐ Monica hadde kommet seg over den første målstreken, og var klar for å ta ut litt ferie, hvile og så være fullt tilbake på jobb i løpet av noen få måneder. Men sånn ble det ikke. Mange som kommer tilbake har behov for tilrettelegging, og er ikke friske selv om behandlingen er ferdig. For å finne ut hva som kan fungere i den enkeltes tilfelle, må vi igjen tilbake til å 👂🏻 lytte og ❔ stille spørsmål. Hva den enkelte har behov for av tilrettelegging vil variere, og det samme vil lengden på tilretteleggingen. For meg var det viktig å sparre godt med Monica og trygge henne, samtidig som vi hentet inn erfaringer og ekspertise fra Thea for å gjøre kloke valg. 🚀 Ved å gå ut forsiktig i starten for så å trappe opp, kan man forhåpentligvis legge til rette for at man fungerer godt og bygger kapasitet over tid. Alternativet med å gi full gass fra start når man “endelig er frisk” kan føre til lengre sykemeldinger og forsterkning av senskader som fatigue. Mange må også fortsette på medisiner, har timer til oppfølging og opptrening, og må for eksempel hvile mye mer enn tidligere for å kunne fungere. Da trengs det åpen dialog og rause medmennesker. Har du gjort deg noen erfaringer eller tanker du kan dele? 🔔 Jeg var Monicas leder da hun fikk kreft i 2022. Vi håper du kan lære litt av det vi har erfart og dele dine refleksjoner. #NårLivetSkjer #VismaEnterprise #visma #ledelse

I mai spurte jeg Monica om å bli med på et LinkedIn-prosjekt, og i 2 måneder har vi postet sammen hver onsdag. Det har vært sterkt, og ikke minst veldig fint for oss å bearbeide de siste årene sammen! Samtidig tenkte vi at dette lille to-månedersjubileet kunne være en fin anledning til å samle opp svar på noen spørsmål Monica får: ⭐ Hvorfor er det viktig for deg å dele? Den eneste erfaringen jeg hadde med brystkreft var at venninnen min døde av det. Det jeg leste i starten føltes som en dødsdom, uansett om jeg overlevde eller ikke. Fikk jeg et liv etter behandling? Jeg fikk lyst til å gi det et ansikt: Man kan ha det bra etter kreft! Jeg fant noen som delte sine erfaringer, og det trengte jeg spesielt da jeg var helt tom etter behandlingen. Da var det sterkt at andre fortalte hvordan de hadde det, og det var helt likt det jeg opplevde. Da skjønte jeg at jeg ikke var alene. Jeg håper jeg kan være en sånn stemme for andre. 💚 Hva har det gitt deg å være åpen? Det har gitt meg utrolig fine menneskemøter, og fine, ærlige samtaler. Siden jeg så ufiltrert deler andre mer og heier på meg. Jeg har fått et mye mer åpent forhold med venner, kollegaer og familien, og lever nok mer ekte. 💻 Hva gjorde det for deg å kunne jobbe når du var syk? Det var veldig viktig for meg. Det bidro til å etablere gode rutiner og en følelse av noe normalt i galskapen under den aktive behandlingen. Jeg bestemte meg for å vise både datteren min og meg selv: Se, mamma følger rutiner, jobber, hviler, sover, spiser sunt, og trener. Sykdommen skulle ikke overvinne meg! Og det var av stor betydning for psyken: Å ha noe annet å fokusere på. Hadde jeg ikke jobbet, ville frykten tatt meg mer enn den gjorde. 🙌 Hvordan har du det nå, 2 år etter diagnosen? Jeg har det veldig bra! Jeg er mye mer takknemlig for de enkle tingene. Det å våkne opp og ha gode dager er ikke en selvfølge lenger. Og så har jeg blitt flinkere til å sette grenser for meg selv, og kjenne etter hva jeg trenger. Selv om det er en klisje, så opplever jeg at det faktisk har kommet en del gode ting ut av de siste to årene og jeg grusa kreften. 💕 Hva vil du si til dem som står midt oppi en krise? Ikke alle dager er gode, men det er noe godt i hver dag. Tør å være åpen, da er det lettere for dem rundt å forstå. Å spørre om hjelp satt langt inne hos meg - men jeg måtte. Nå tør andre gjøre det samme og jeg får være der for dem. Jeg opplevde at jeg hadde veldig mange fine mennesker i livet mitt, som ville stille opp for meg. 🙋🏻♀️ Er det noe du vil spørre Monica om? Nå har du muligheten! 🔔 Jeg var Monicas leder da hun fikk kreft i 2022. Vi håper du kan lære litt av det vi har erfart og dele dine refleksjoner. Følg med på #NårLivetSkjer på onsdager! #ledelse #vismaenterprise

Som leder har jeg stått i mye, og en del av det har vært vondt og krevende. Det er absolutt en del av lederrollen, men ikke noe man skal ta lett på. Det er faktisk sånn - tro det eller ei - at ledere også er mennesker. Og de trenger også å ha det bra, få støtte, og at noen bryr seg om dem. Spesielt når det stormer. Og det opplever jeg hos oss. Hvordan har vi fått til det, lurer du kanskje på? Her er noen av mine betraktninger: ⭐ Vi bruker tid på å bygge team, ved å by på oss selv og våre erfaringer på godt og vondt. Det begynner på toppen, og sprer seg videre. Det gjør det enklere å være sårbar, og det gjør det enklere å være stolt av det man får til. Det bygger psykologisk trygghet, og gjør det tryggere å være hele mennesker. Og når man står stødig, er det enklere å stå i det som er krevende. ☕ Vi gjør hyggelige ting sammen, som å ta en kafferprat eller gå en tur for at den faste synken skal bli en bedre samtale. Sånn blir vi bedre kjent. 🆘 Vi er skikkelig flinke til å hjelpe hverandre. Både når vi kan noe andre ikke kan, eller hvis vi ser at andre strever eller har litt mye. 💯 Vi har masse erfaring og gode prosesser som gir god, praktisk støtte. Noen av de tingene som har betydd aller mest for meg, er disse: 🤩 Lederkollegaen som umiddelbart ringte meg når hun visste jeg hadde fått krevende nyheter, og viste at hun var der for meg. 💙 Spørsmålet fra en av de jeg var leder for, som midt i en krevende prosess lurte på hvordan jeg hadde det oppi alt jeg stod i. Da følte jeg meg sett og verdsatt. 🎁 De overraskende og fine oppmerksomhetene, som vin før sommerferien og kjoler til den nyfødte datteren min fra teamet jeg ledet. Og ikke minst de hjemmelagde, små rosa tøflene en jeg var leder for sendte i posten. Og de koselige kortene, blomstene og hilsenene ved jubileer og til jul fra leder og andre kolleger. 💕 De hyggelige kommentarene fordi folk snakker positivt om hverandre, og noen har hørt noe hyggelig om meg. 💬 Dype, gode samtaler med kolleger om alt som er stort, viktig og vanskelig i livet, men som blir enklere å bære når andre vet. 🚀 Tilbakemeldingene når noe har vært bra, men ikke minst når noe kunne vært bedre. Da får jeg mulighet til å forbedre meg. … og listen kunne fortsatt. Summen av alt dette gjør at når jeg trenger å stå støtt, så vet jeg at jeg kan det. Og når jeg trenger hjelp, så får jeg det. Og så er det en øvelse å la jobb være jobb, skjerme seg selv, og bygge egen robusthet. For meg betyr det å være sammen med familie og venner, ha tid til refleksjon, læring og trening. Livet, rett og slett. Og da kunne jeg også være den lederen Monica trengte og fortjente da hun var syk. Hva gjør du for å kunne stå støtt når livet skjer?  - 🔔 Jeg var Monicas leder da hun fikk kreft i 2022. Vi håper du kan lære litt av det vi har erfart og dele dine refleksjoner.  #NårLivetSkjer #VismaEnterprise #visma #ledelse