CCU billigere enn CCS

I Norge produseres det årlig omlag 2,6 millioner tonn restavfall. Det er 500 kg for alle av oss mennesker, store som små. Dette avfallet blir i dag brent. Det burde vært gjenvunnet.

Gjenvinning og resirkulering har vært vanskelig, særlig for plast og sammensatte produkter. Tradisjonelle gjenvinningsløsninger som kildesortering, vask og regranulering har stor verdi, men hittil har volumene vært små og miljøeffektene beskjedne. Med Koronokrisen kommer det ytterligere problemer; masse verneutstyr og engangsartikler som ikke kan gjenvinnes av smittehensyn.

Den som tjener på dette er oljeindustrien. Med stort forbruk av engangsplast og lite materialgjenvinning pumpes det olje og gass i stort monn. Sirkulærøkonomi blir spilt ut på sidelinjen.

For å rette opp litt i dette vil Stortinget senere i år beslutte å bruke 14 milliarder på CCS, bl.a. for å fange CO2 fra avfallsforbrenning på et (1) avfallsanlegg i Oslo (samt en sementfabrikk i Porsgrunn) og injisere dette på sokkelen. CCS er fint, og trengs, men for plastavfallet finnes det mer sirkulære, billigere og smartere løsninger.

Skittent og blandet plastavfall kan gassifiseres til en syntesegass, og katalytisk omdannes til etanol. Etanol kan deretter dehydrogeneres til etylen, og derfra bli til polyetylen, PVC eller andre plaster. Er dette mulig? Jada, plasten du møter daglig på melkekartongen fra Tine er laget av etylen fra etanol, i anlegget det er bilde av øverst i denne artikkelen. Gassifisering til syntesegass gjøres på store anlegg i Canada og Nederland i dag. Teknologien er der, fra flere aktører, det er bare å ta teknologien i bruk.

Når karbonet fanges og går i sirkulasjon kalles det CCU. Forskjellen på CCS og CCU er at CCS er lineærøkonomi hvor olje tas ut, brukes, brennes, og CO2 deponeres. Med CCU går karbonet i sirkulasjon og man trenger ikke lenger oljeindustrien.

Gassifisering av avfall er dyrere enn forbrenning. Eller, rettere sagt, det har vært det. Forbrenning har vært billig fordi anleggene har kunnet slippe alt karbonet til atmosfæren, og hatt billige løsninger for asken. Slik vil det ikke være fremover. Utslipp vil bli dyrt og deponering av aske vil bli dyrere. Dermed blir bildet snudd på hodet. Forbrenning blir dyrt og gassifisering/CCU blir billig.

Fremtiden er sirkulær og fornybar. Vår oppgave er å industrialisere de sirkulære og fornybare mulighetene.