FME ZEN - Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities

Innlegg # 2 om norsk og internasjonal energipolitikk 😀 😮 : Hvor mye satses det på energieffektivisering av bygg vs havvind og strømstøtte? PS: Bruk gjerne "Repost instantly" om du tenker denne infoen bør deles. ________________________________________________________________________________ Bakgrunn for disse innleggene: Oppfordrer flere til å bry seg om norsk og internasjonal energipolitikk. Dette påvirker fremtiden vår mer enn de fleste er klar over, eksempelvis: 💰 nasjonal og internasjonal økonomi ☘ klima-, natur, biologisk mangfold 💚 bærekraft, i begrepets videste forstand ❤️ Dårlige prioriteringer i energipolitikken vil gå ut over andre samfunnsviktige sektorer, som barnehage, skole, helse og omsorg. Jeg vil derfor bruke noen innlegg på å belyse ting de fleste ikke er klar over. ________________________________________________________________________________ Regjeringen brukte i 2022 100 ganger mer på å støtte de som sløste mest med strøm enn å støtte de som ville gjøre tiltak for å redusere sitt forbruk! La oss spole tilbake til 5. oktober 2023: Regjeringens legger frem handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi. Olje og energiminister Terje Aasland presenterer en ny «stor» satsing på energieffektivisering, sitat: «Dette er en viktig milepæl i arbeidet med energieffektivisering, et arbeid som i mange år ikke har blitt prioritert høyt nok» Godt sakt, og helt riktig! Men hva skjedde? Det går tydelig frem av figuren. Regjeringen øker støtten, men den er fortsatt neglisjerbar. Hovedsatsingen på energi går til havvind. Som det kom frem i Debatten på NRK forrige onsdag, vil flytende havvind aldri bli lønnsomt. Subsidiekostnaden ligger typisk rundt 10 ganger høyere per kWh enn energieffektivisering! 🌿 Energieffektivisering har faktisk god lønnsomhet uten subsidier, men prioriteres i praksis ikke av flere grunner. Med utgangspunkt i Zen Rapport 50, kan en regne seg frem til at nødvendig støtte for å få plussenergiløsninger opp i volum slik at utviklingen etter hvert går av seg selv, og dermed utløst de 44,5 TWh besparelse, ligger på rundt 3-6 øre per kWh. 📉 Subsidiene til havvind ligger høyt over dette. Utsira Nord får eksempelvis rundt 32 mrd./år for å få til en årsproduksjon på 4 TWh/år. Med en typisk levetid på rundt 25 år, snakker vi da 100 TWh produksjon totalt. Om vi forenkler, og ser bort fra inflasjon og renter, tilsvarer dette en støtte på 32 mrd./100 TWh=32 øre/kWh. Hywind Tampen fikk støtte på rundt 40-50 øre/kWh, så dette er i samme størrelsesorden. MEN det er et annet viktig kostnadselement her: Vindkraft vil øke behovet for investeringer i kraftnettet. Disse investeringene dekkes via nettleie eller skatteseddelen, og dekkes slik sett av samfunnet. De blir en del av samfunnskostnaden, som gjør at andre poster i statsbudsjettet må nedprioriteres. Energieffektivisering derimot, reduserer effektbehovet, og frigjør dermed nettkapasitet.

I går gjennomførte vi, Norwegian University of Science and Technology (NTNU) og SINTEF, forskningsdag sammen med og hos Bærum Municipality, med både politisk og administrativ ledelse til stede. Hovedtema var resultater og erfaringer fra Bærum kommunes deltakelse i FME ZEN - Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities, der de har vært en av de ambisiøse partnerkommunene i senteret. Møtet var en felles strategisk dialog rundt resultater og erfaringer, men også en samtale om muligheter for samarbeid videre. Møtet ble også koblet opp mot samarbeidsavtalen NTNU har med Bærum kommune. Det var presentasjoner, refleksjoner og diskusjoner om hva vi har fått til sammen, spesielt knyttet til ZEN-piloten på Fornebu. Det kom også gode innspill til nye prosjekter og videre kommunikasjon rundt resultatene i FME ZEN. Vi ble ønsket velkommen av ordfører Lisbeth Hammer Krog, som bl.a. påpekte viktigheten av slikt forskningssamarbeid. Det var gode presentasjoner fra både Bærum kommune, SINTEF og NTNU, bl.a.: -- FME ZEN - Hva har vært gjort og hva nå? ved Ann Kristin Kvellheim, Judith Thomsen og Niki Gaitani. -- Erfaringer fra Bærum ved Camilla Torp, Karen Gunleiksrud og Trond Myrland. -- Driving Urban Transitions - en videreføring ved Anne Kristine Feltman. -- Forskning som driver for innsparing ved Rolf André Bohne. Tusen takk til Bærum kommune som var vertskap for arrangementet og Trond Myland som ledet oss stødig igjennom dagen. Vi ser fram til videre godt samarbeid. #forskningssamarbeid #nullutslipp #nullutslippsområder #FoU SINTEF Community NTNU Faculty of Architecture and Design syn_ikiaEU Green Deal ARV Making PEDs

📚 ARV Reading Corner 📚 Check our latest policy recommendations paper on "Speeding up the Implementation of Zero-Emission Buildings and Neighbourhoods through Targeted Financial Policies". This paper puts forward 10 key policy recommendations for national and regional policy makers to overcome financial barriers for building renovation and transform existing buildings into zero-emission or positive energy neighbourhoods by 2050. The recommendations are based on experiences and learnings from 8 research and innovations projects in Europe, including 33 demonstration sites around Europe. While the EPBD covers both new buildings and building renovation, these projects and recommendations in the paper largely focus on building renovation and transforming existing buildings into zero-emission or positive energy neighbourhoods 🏡 ➡ https://lnkd.in/ewqwNrtD Authors: Alice Pittini (Housing Europe), Andreas Tuerk (JOANNEUM RESEARCH), Angela Greco (TNO), Ann Kristin Kvellheim (SINTEF Community), Inger Andresen (Norwegian University of Science and Technology (NTNU), Jannika Aalto (Green Digital Finance Alliance ), Niki Gaitani (Norwegian University of Science and Technology (NTNU), Victoria Taranu (BPIE - Buildings Performance Institute Europe ) Green Deal ARV | Cultural-E H2020 EU | FME ZEN - Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities | syn_ikiaEU | EXCESS Project | SUPER-i | oPEN Lab | IWG5 Buildings - Implementation Working Group on Energy Efficiency in Buildings #ReadingCorner #Research

På frokostmøte i dag om hvordan vi kan utnytte fleksibel energibruk, i regi av FME ZEN - Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities, fikk vi høre hvordan forskning resulterer i utvikling av spennende markedsmuligheter og etablering av nye bedrifter. - Energifleksibilitet kan gi oss mange muligheter - både økonomisk, mtp forsyningssikkerhet og klimamessig, sa konserndirektør Siri Hunnes Blakstad i SINTEF Community da hun åpnet frokostmøtet. Kollega Åse Lekang Sørensen ledet møtet og presenterte også tiltak og anbefalinger gitt i en policy-brief fra FMEZEN. Asplan Viak AS, Tibber, Elverum kommune, Euroflex og Klimaetaten i Oslo kommune ga innspill fra eget arbeid med energifleksibilitet, muligheter og løsninger som allerede finnes og tilskuddsordninger.

🚀🏅⚡️Proud to have been part of the groundbreaking work within the Zero Emission Neighbourhoods (FME ZEN) Center, which I also wrote my PhD about. While it's bittersweet to attend the final ZEN conference, I am deeply grateful for the knowledge and incredible colleagues I gained during my time at FME ZEN. Their influence has been invaluable, leaving a lasting and profound impact on both my personal and professional growth. 💡 As the Research Center for Environmentally Friendly Energy, FME ZEN, concludes, it has significantly contributed to: ✔️ Reducing greenhouse gas emissions through the development of sustainable neighborhoods and buildings. ✔️ Driving innovation and value creation across both public and private sectors by developing new technologies and business models to support the transition to a low-carbon society. ✔️ Enhancing energy efficiency through optimizing energy use and increasing the use of renewable energy in buildings and neighborhoods. ✔️ Testing solutions on a larger scale through nine pilot projects across Norway. FME ZEN - Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities Metier Norwegian University of Science and Technology (NTNU) NTNU Faculty of Economics and Management SINTEF Energy Research SINTEF Community Norges forskningsråd